Archivi categoria: Poems by fans

My poems in italian

NATA MORTA
Sono nata morta
e mi hanno abbandonato
sulla via che porta al buio.
Le loro moto
si allontanano nella nebbia,
non li conoscevo.
Cammino, lungo la riva di un mare tempestoso
mi stringo in un giubbotto non mio
ed ho ricordi, un ragazzo suona la tastiera.
Seguo la voce del vento
l’unica che mi ascolta
e vedo lacrime sul tuo bel viso.
Cerchi di dirmi qualcosa, lo so
me lo dice un vecchio infreddolito
ma non sento le tue grida.
Qualcuno mi chiama, da molto lontano
mi sveglio, seduta alla scrivania
stavo sognando col tuo diario aperto.

IL TEMPO CHE MUORE
Il tassametro deve smettere di correre,
ho bisogno di tempo per pensare
c’è confusione nella mia mente.
Vedo valli che corrono in eterno
sono annegata nelle profondità del fiordo,
devo ricominciare ad imparare a camminare.
La Norvegia è lontana adesso,
la mia terra non ha frontiere
ma il cielo è buio.
Vedo una luce venire verso di me
sento dolore in tutto il corpo,
sono un angelo nero senz’ali.

Annunci

My poems in Norwegian

CESAR AUGUSTUS
Du er hvem skifter dagen til natt,
dekket som sjuler meg til verdenen
og ølet som formørket hjernet mitt.
Du er det gullet jeg bruker til å betale skylder,
en konge, det landet, profeten jeg stoler på
og huset med tørnesengen.
Rekk meg greinene dine, gi meg stokket ditt
la meg komme til stranden din,
hus meg i ditt hul.
Ta meg borte med din motorsykkel,
navnet ditt er mitt nytt hensikt
jeg skal spise orkideene dine.
Tåke over Avalon,
kirkeklokken kaller,
min høyre hånd
min brudgom Cesar Augustus.

HIMMEL OG JORD
Jeg er den blonde valkyrien
som danser på elven,
mens synger du en voggevise
til de små barna dine.
Jeg var allerede himmel og jord
da lå du i voggen,
dine tårer er min drikk
hjertet ditt slår i min kropp.
Skyene fjerner minnene
om en fortid som aldri kommer tilbake,
men du er ikke så gammel
og nå er jeg her.
Jeg var allerede himmel og jord
da lå du i voggen,
hør på vinden
som bringer deg stemmen min.

FREYRS ÅNDEDRETT
Soloppgang i høst,
skyene går etter seg,
med vinden i himmel
som blir i det flotteste blå;
Deroppe, skinner ansiktet ditt
og smiler på hjertet mitt.
Naturen vekker seg
og fra mørkegrå til natten,
det kommer tusen grønne farger i verden,
amber og rav, som speiler seg i vannet
ikke iskaldt men ubevegelig allerede.
Vinden omfauner bladene
og som en sang plystrer
sånn svarer den til et eko;
land full av trolldom,
jeg står ubevegelig og ser
jeg føler, nedunder meg, en Gud som ånder.