Morten about some album track

In Norwegian language from Biography 2004:

• Magne sovna i en cellokasse! Det var en møkkatid. Vi var så drit allergiske alle tre, og det var en av de verste pollensomrene i manns minne. (the sun always shine son tv period)
  – ”Take on me” er en naturlig, god låt. Vi var hel åpne oss i mellom med Beatles-modellen: la oss først få noen hiter, og så kan vi rule.
• Det er ikke nødvendingvis min all time favoritt. Men jo: måtte jeg velge, er det nok den. Hele pakka. Stemningen og spenningene i låta. Det er en låt som mobiliserer. Det hadde vært mulig å lage en kanon single av den i ny innspilling. Den blir stående igjen som et bevis på hvorfor vi har holdt på som vi har. Det er litt det samme jeg følte da Magne skrev lifelines. “Scoundrel days” er en plata som likner desidert mest på demoene våre. Den er bare en videreføring av demoene. Den solgte ikke på langt nær så mye som Hunting high and low. Den krever mer. Derfor er den også blitt en darling for mange. Den var en overraskelse. Plateselskapet visste ikke hvordan de skulle håndtere den: ”hva er det som skjer her?”
• Jeg har aldri hatt problemer med å synge ”stay on these roads”. Men melodien og lagferdigheten i den var allerede skrevet. Det er ikke et vaskelig refreng å synge i det hele tatt. Jeg har heller aldri ment at det er er en dårlig tekst, for jeg har aldri skjønt den.
• Den første plata som virkelig led under mindreverdighetskompleksene til bandet. Senvirkninger av å blitt smurt inn med tenårinsgelé over tid. Det skulle gjøres skippertak på å syngekulere, hente fra andre sider. Men det er ikke sånn jeg kan jobbe. Jeg synger naturlig til den låta jeg får i fanget. Det som skjer, det skjer. Det var Pauls og Magnes trip. Jeg følte instinktivt at det var galt, men forsøkte jo å følge det. Jeg kunne jo ta feil. Det vi skulle gjort var å sette oss tilbake og gjøre det som kom naturlig. (east ofthe sun and west of the moon period)
• Det er sterkt materiale. Men det ligger en underlegenhet der. Vi er en struts som prøver å fly. Og det funker ikke. Du må tørre å være det su er. Eller blir det ikke genuint. Låtmaterialet er bra nok, men det er forsøkt dyttet i en bestemt retning. Det er ikke ærling, rett og slett. (memorial beach period)
• Produsenten David Z, var egentling veldig bra og gjorde noen tøffe ting. Men det stanset Paul reslutt. Han drepte gnisten til David Z. Spenningsforholdet i maktbalansen mellom Paul og Magne var også på det sterkeste, før Magne gjorde en form for opprør. (memorial beach period)
• ”Forever not yours” er en av låtene som er med på å summere oss opp. Melankolsk, og samtidig oppløftende, soaring. Det hadde vært fint om vi hadde skrevet den alle tre, men det er også fint at det er Magne og jeg som har gjort det. Magne skrev også ”Lifelines” en låt og en video som går utenpå det meste. Det er Magne all the way. Det er en kongelåt, en låt som gjorat de der ute er nødt til å regne med oss. Enten det er Coldplay-gutter eller andre som er i gaet, så hører de at vi fortsatt er på banen.
• ”Turn the light down” endte opp som en søtsuppe-ballade. Den kunne virkelig blitt en killer. Magne skrev en del som var veldig viktig. Men den endte opp med å bli noe den absolutt ikke skulle være. For meg er den låt helt vanskjøttet, og det mener Paul også.men der hadde ikke jeg evnen og roen til å sette meg ned og vise hva jeg mente. Det er en låt jeg vet vi kunne tatt veldig langt. Det er det samme med ”oranges on appletrees” den er produsert helt feil. Den skulle vært produsert i sopprus. Det er flere låter som lider av hvordan de ble produsert, og det er veldig synd.
• Låtene Paul har levert på denne plata har alle veldig interessante partier, men så er de helt uforløste. De har ikke en refreng som vil gå noen vei. Det tas ikke videre. Det skjedde med alle, bortsett fra ”Time and again” og ”Did anyone approach you” de to er rett hjem, og blant det beste på plata. Resten ligger et godt stykke ned i kjelleren. Jeg ville ikke synge det inn engang. Jeg ville ikke fordi jeg ikke gidder å gå inn i seige diskusjoner om låter jeg i utgangspunktet vet ikke har noe på plata å gjøre. Men jeg endteopp med å gjøre det, og med å få helt rett. Jeg vet hva jeg forventer av Paul og hva han er i stand til å gjøre. Men det er opp til ham å levere. Han levert 8-10 låter til den plata der elementer var ting jeg ville vært stolt av å gjøre, men så var det ikek forløst.
• Kampen med Paul har gjort at Magne noen ganger er vnskeligere å ha med å gjøre enn Paul none ganger har vært. Magne gikk for langt i å presse inn låter. Det ble et privat prosjekt for ham. Han skulle kjøre et sololøp og ga etter hvert faen også i meg. Han manglet avstand. Vi endte med et album med for mange av både pauls og Magnes låter. Det skulle vært skåret vekk. De låtene som burde vært skåret vekk tilhører de to. Det er min oppfatning av balansen på plata. Det burde vært 9-10, maks 11 låter. (Lifelines period)